Skarvøys metode.

La det ikke være noe tvil. Skarvøy-saken treffer hele pressen, ikke bare VG.

Karakteristikkene brukt om Lars Joakim Skarvøy og hans arbeidsmetoder er mange, sterke og tegner et bilde av en journalist mer opptatt av seg selv enn om sannheten.

Kvinnen fra dansevideoen med Trond Giske sier til TV 2 at det ikke var noen sak, at hun ble publisert mot sin vilje og at hun, på tross av at hun flere ganger prøvde å korrigere han, ble direkte feilsitert. Om hennes møte med Lars Joakim Skarvøy sier hun: «Inntrykket mitt var at han hadde bestemt seg på forhånd hvilken vinkling denne saken skulle ha.» Det handlet altså bare om å få sitater fra henne som kunne støtte storyen han hadde sett for seg.

Også kvinnen fra den første Giske-avsløringen VG publiserte i desember, 2017, sier hun opplevde Lars Joakim Skarvøy som «veldig konfronterende» og med en «aggressiv tone». «Jeg sa gjentatte ganger at opplysningene hans ikke stemte og at dette ikke var en sak, men han nektet for å ta det innover seg. Så jeg opplevde at han ikke brydde seg – og alt han egentlig trengte meg til var bare å bekrefte at han hadde en story.», har hun uttalt i etterkant.

La det ikke være noe tvil. Skarvøy-saken er svært alvorlig og den treffer hele pressen, ikke bare VG. Og med det som har skjedd så vil det ta lang tid før VG igjen vil klare å gjenbygge noen form for tillit til sin politiske journalistikk. For den har virkelig fått seg en real nesestyver. I en tid hvor tilliten til de tradisjonelle mediene er på et bunnivå, og utbredelsen av såkalte «falske nyheter» aldri har vært større, så er det helt avgjørende for de tradisjonelle mediene at de ikke opptrer på en måte som bidrar til å svekke tilliten.

Det bør blinke en varsellampe. Lars Joakim Skarvøy sine arbeidsmetoder kan umulig ha kommet som noe overraskelse hverken på hans kolleger i eller på de som kjenner han utenfor VG. Likevel så har han fått lov til å holde på. Det er alarmerende og et stort varsku om en kultur hvor høye presseetiske standarder ikke har hatt den statusen man forventer av profesjonelle yrkesutøvere. I hvert fall i pressen.

Norge skylder kvinnen fra dansevideoen med Trond Giske en stor takk etter at hun sto fram på TV 2 forrige uke og fortalte sin historie om VG. Elementer som Lars Joakim Skarvøy vil nok aldri forsvinne helt fra norsk journalistikk. Men takket være henne så vil det forhåpentligvis ta en god stund før noen av dem prøver noe nytt. Det burde vi være evig takknemlig for, samtidig som vi aldri glemmer at de som driver fram journalistikken vår kun er mennesker, de også, med alle de feil og mangler som naturlig følger med.