Fyrbøterne på Årvoll.

Har de som forsøker å hjelpe romfolket hjulpet, eller har de kun bidratt til å gjøre situasjonen verre? I en myriade av sure kommentarer har Vanessa Quintavalle fått et helt folk til riste oppgitt på hodet.

Vanessa Quintavalles manglende fintfølelse overfor omgivelsene setter romfolket i fare. Det er åpenbart at hennes oppførsel, måten hun svarer på journalistenes spørsmål, og hvordan hun mistenkeliggjør andre sine hensikter, som for eksempel smittevernoverlege Tore Sten og barnevernleder Marit Bratli etter at de avla sin vurdering, bidrar til å piske opp stemningen.

Det er for eksempel bare tåpelig å klage over at det er blitt «sirkustilstander» på Årvoll-tomta, og slengbemerke at «her mangler det bare popcorn», eller be journalistene om å «skaffe seg et liv», når man selv inviterer et allerede veletablert mediesirkus til å komme. Da viser man bare for omverdenen at man ikke har noe gangsyn, eller i det hele tatt forstått situasjonen. Noe også bydelsutvalgsleder Steinar Arnesen heller ikke kunne la være å bemerke.

Spesielt bedre blir det ikke når Vanessa Quintavalle skal ha kastet noen journalister ut av leiren på Årvoll, etter å ha invitert dem inn. Det tjener ikke romfolkets sak overfor opinionen at deres våpendragere skyter seg i foten ved hver anledning, eller på annen måte framstår urimelig. NRKs nyhetsredaktør, Stein Bjøntegård, uttalte senere at «det er ille at pressefolk blir angrepet på den måten». Da var det godt at romfolket selv kom ut og beklaget situasjonen.

Vi har allerede sett eksempler på at den opphetede situasjonen har gått utover rumenerne. En mann med jernkølle angrep en rumensk tigger i leiren utenfor Sofienberg kirke, allerede andre dagen. Folk er folk sine folk har mottatt trusler og sjikane. Og den første natten på Årvoll avfyrte fire menn fyrverkeri inn mot rumenerne i leiren. Begge voldsepisodene ble løst raskt av politiet. Men det er bare et spørsmål om tid før stemningen setter liv i fare.

Heller ikke Folk er Folk synes å ta det til hjertet at de ikke bare kan ignorere hvordan de oppfattes av omverdenen. PR-messig har Folk er Folk sin håndtering av romfolkets aksjon, helt siden den begynte, vært en katastrofe. Bjønnulv Evenrud har svart på denne kritikken med at det ikke er en popularitetskonkurranse. Det er fundamentalt sett helt rett, men han er avhengig av å få med seg opinionen dersom han skal nå sine mål.

Selv om det antagelig er mye som skal til før Bjønnulv Evenrud ville blitt medlem av AFA, viste Evenruds behandling av FrP-politikeren som tidligere denne uken var og besøkte leiren på Årvoll, at han har anlegg for nøyaktig de samme tilbøyelighetene som de han bekjemper. For det var mye uforløst hat som kom til uttrykk da den uvitende bystyrepolitikeren fra FrP kom på besøk.

Det er et alvorlig problem for romfolket at Folk er Folk ikke synes å ta folks bekymringer over romfolkets tilstedeværelse i Oslos gater mer på alvor. Man kan ikke bare slå opp leir, først på Sofienberg Kirke sin tomt, deretter en annen plass i hovedstaden, og framstå som man blåser i innsigelsene som kommer underveis ustraffet. Det burde Folk er Folk formodentlig vite.

Det er også et problem for Folk er Folk og Bjønnulv Evenrud at den lovede «dokumentasjonen» på rasisme og trakassering fra ordensmaktens side, overfor romfolket, uteble mandag, etter at man hadde brukt store deler av forrige uke til å bygge opp en forventning om at det skulle komme «avsløringer» som beviste at politiet hadde en hittil grusom og ukjent side.

At man orkestrerer kontroverser og skaper falske fiendebilder for å fremme sin egen agenda, er ikke noe hverken Bjønnulv Evenrud eller Folk er Folk har funnet på. Det har man gjort siden tidenes morgen, som en del av spillet mellom rivaliserende samfunnsinteresser. Men at det blir gjort såpass slepphendt som i dette tilfellet, tror jeg ikke det var noen som kunne forutse.

Selv om det ville vært urettferdig å gi Folk er Folk alene, riktig nok godt hjulpet av Vanessa Quintavalle, skylden for at så mange som tre av fire nordmenn nå ønsker et forbud mot tigging, de er jo godt hjulpet av rumenerne selv som topper utsendelsesstatistikken hos politiet, gjennom en dramatisk 139 prosent økning i lovbrudd siden i fjor, er det likevel en moderat påstand at de har bidratt sterkt til at romfolket har fått opinionen mot seg.

Men engasjementet deres er ikke helt uten resultater. De har greid å løfte opp og sette romfolket på dagsorden. Det er ikke til å fnyse av. Det er viktig at vi har en debatt om hva som skal være Norges holdning, og hvordan vi best kan møte de nye disse utfordringene. Det sier noe om oss som et folk, hvordan vi velger å behandle de svakeste blant oss. Og så er det viktig at vi møter de grumsete holdningene som vi finner på nett på en hensiktsmessig måte.

Det bærer ingen hensikt å møte de grumsete holdningene på nett på en streng og belærende måte. Statsministerens oppfordring om å «ta igjen!» er veldig utypisk han. Det er ikke den brobyggende, forsonende statsministeren vi kjenner. Vi vinner ikke over hatet ved å «ta igjen». Vi vinner over hatet ved å følge budskapet som seilte opp i dagene etter terrorangrepet i fjor sommer, om å vise kjærlighet og omtanke overfor hverandre.

Ingen slutter å være rasistiske bare ved at noen kommer og forteller dem at det de sier er «fælt» og «stygt». Om noe bekrefter det bare virkelighetsbildet om at det er dem mot resten. Mennesker slutter å være rasistiske først når de føler at de får ta del sammen med resten. Det er ikke uten grunn at rasistiske holdninger som oftest kommer fra en gruppe mennesker som har et gitt sett med marginaliserende fellesnevnere til felles.

Jeg er redd Vanessa Quintavalle og Folk er Folk er fyrbøtere på et tog til et verre klima for romfolket. Det er på tide at myndighetene kommer sterkere på banen og overtar regien. Vi må hjelpe romfolket der de bor, gjennom å skape arbeidsplasser og opprette skoler, slik at de slipper å komme til Norge for å tigge. Romfolket fortjener bedre, og Norge må gjøre sin del.

Advertisements

Tiggerfolk i Tigerstaden.

Aksjonen utenfor Sofienberg kirke har vært en PR-katastrofe. Hvem trenger fiender når man har venner som foreningen Folk er folk?

Alle veier fører til romfolket i Oslo om dagen. Det er i hvert fall følelsen en lett kan sitte igjen med, etter at alle journalistene har vært på romsafari.

Det er liten tvil om at teltleiren utenfor Sofienberg kirke, og nyheten om at 68 av 69 rumenske tiggere politiet sjekket en sommerdag i juni hadde kriminelt rulleblad, kun bidrar til å sementere det allerede dårlige inntrykket mange nordmenn har av rumenere, og at rumenerne gjør seg selv en bjørnetjeneste når de demoniserer politiet, og kaller dem rasister.

Ingen som har kjent hverdagsrasismen på kroppen, mennesker som er blitt kalt «muslimhore» f.eks. på vei til butikken, vil kunne være enig i at det er rasisme det rumenerne opplever, når de blir forhindret fra å sove, forsøple og gjøre sitt fornødende på offentlig sted. Politiet håndhever kun de reglene de er satt til å forvalte gjennom politiloven, og er avhengig av tillit i befolkningen.

Nå viser også en undersøkelse gjengitt av flere norske nettaviser at 74 prosent av oss ønsker et tiggerforbud. Jeg er noe usikker på hvor dette tallet har ligget tidligere, men dersom jeg husker riktig, lå vel dette tallet under femti, allerede i mai, i forbindelse med at Høyre vedtok et tiggerforbud på sitt landsmøte.

Når såpass mange viser seg å være tatt for straffbare forhold, er det lett å forstå at de som bor i området rundt romfolkets teltleir føler seg utsatt. Ingen ønsker å bo rett ved et arnested for kriminelle, og ingen skal være nødt til å føle seg utrygge i sine egne nabolag. At politiet har et sterkt nærvær, og er bekymret over situasjonen, er også lett å forstå, tatt situasjonen i betraktning.

Reaksjonene fra naboene rundt teltleiren utenfor Sofienberg kirke har vært mange. Men én nådde forsidene på mange nettaviser, etter at hun postet en bønn om hjelp på Facebook-siden til Oslo-ordfører Fabian Stang om å rydde opp. Der forteller den bekymrede naboen om rumenere som forsyner seg med møbler, materialer og alt annet som ikke er «låst fast». Og hun får mye støtte.

Ingen vil ha romfolk romsterende i søppelkassen sin flere ganger om dagen.

Det svekker tilliten til ordensmakten, og til syvende og sist også politikerne, når politiet ikke gis instrumentene de etterspør for å håndheve reglene de er satt til å forvalte. Skjer ikke tilpasninger slik at det muliggjør for politiet å håndheve reglene, vil det over tid være grunn til å snakke om systemsvikt.

Bjønnulv Evenruds krav til myndighetene, talspersonen for foreningen Folk er Folk, om at romfolket må få garantier om at de ikke lenger vil bli trakassert av politiet, før de kan avvikle aksjonen sin, møtte naturlig nok liten forståelse tirsdag. Men mange spisser nok likevel ørene når foreningen skal legge fram «dokumentasjon» på et varslet møte, førstkommende mandag.

Hvis å flytte leiren fra Sofienberg til Årvoll er svaret, hva er da spørsmålet? Det gikk ikke engang én time etter at Vanessa Quintavalle, som er leder for prosjektet med å opprette et ridesenter på tomten, var kommet på banen, fredag, med et alternativ, før de første signalene fra vantro naboer kom.

Lederen for bydelsutvalget i Bydel Bjerke, som omfatter området romfolket nå flytter til, Steinar Arnesen, trodde leiren ville bli tatt i mot med stor utrygghet av beboerne, og fikk rett. Beboerne på Årvoll er minst like urolig som beboerne rundt Sofienberg kirke. Han er også nøye med å poengtere at denne nye tomten hverken er regulert for camping eller boligformål.

Å flytte teltleiren til romfolket fra Sofienberg til Årvoll, flytter bare problemet fra én bydel til en annen. Og det at tomten på Årvoll også er en omstridt tomt i utgangspunktet, gjør ikke situasjonen noe bedre. Hverken for Quintavalle sitt forhold til naboene, byen, eller romfolket.

Vanessa Quintavalle har gjort en allerede betent situasjon enda verre. Og man kan bare spekulere i hvor hennes omtanke overfor naboene har vært. I beste fall kan man si at hun er lite fintfølende overfor beboerne på Årvoll, og tatt lite hensyn til at det er mange barnefamilier. I verste fall kan man mistenke henne for å bruke romfolkets situasjon som et ledd i en smålig nabokrangel.

Det er et åpent spørsmål hvor mye mer romfolket tåler, før situasjonen deres tvinger fram en løsning som ikke gagner dem. Og da snakker vi naturlig nok om et forbud mot tigging. Jeg er ikke tilhenger av et forbud mot tigging. I hvert fall ikke et generelt et. Samtidig kan det ikke fortsette sånn som nå.

Dette er hverken flyktninger eller asylsøkere. Kommer man til Norge må man klare seg selv. Enten ved at man bor hos venner eller familie. Eller ved at man leier plass på en campingplass, bor på hotell eller herberge. Løsningen over tid er uansett tettere europeisk integrasjon og fattigdomsbekjempelse på stedene de kommer fra, og ikke tiggerleire i hovedstaden.

Peniskuttere, hvilken rett har dere?

Det spiller ingen rolle om du ikke praktiserer rituell omskjæring selv. Er du blant dem som ikke støtter et forbud, og som i stedet tenker at vi må vise forståelse for andre kulturer, har du bokstavelig talt mange barn på samvittigheten.

Si at du er i mot omskjæring av gutter, og at du støtter et forbud, og enkelte vil se på deg som om du nettopp hadde sagt at både jøder og muslimer lukter vondt. Si at du er i mot omskjæring av gutter, og at du støtter et forbud, og enkelte vil se på deg som om du nettopp hadde benektet Holocaust.

Det er lett å forstå ønsket om å få fortsette en praksis man har holdt på med i flere tusen år. Men at man har en lang tradisjon alene å vise til er ikke nok. Skal man unødvendig skjære i et lite barn, må man kunne vise til noe annet enn at man har holdt på med det i tusenvis av år. Sannheten er at det ikke finnes noe som kan legitimere det overgrepet det er å omskjære et barn.

Det burde heller ikke være nødvendig å måtte forklare noen at de ikke har lov til å skjære i kroppen til et nyfødt guttebarn. Og hvor går egentlig grensen? Den ubehagelige sannheten for alle som forsvarer omskjæring av gutter, er at alle argumentene deres også kunne vært ført som et forsvar for tatovering av barn. Noe tilhengerne av omskjæring ironisk nok ikke har noen problemer med å se at ville vært uakseptabelt.

Det er et paradoks at mange av de som påstår at omskjæring er et krav for å kunne kalle seg jøde eller muslim, ikke på samme måte er villig til å akseptere påstanden om at jøder og muslimer som ikke har latt seg omskjære, ikke er ordentlige jøder eller muslimer. Det er inkonsekvent, og viser at selv de hardeste tilhengerne av omskjæring ser at det ikke er et holdbart argument.

Når tilhengerne av omskjæring snakker om foreldres rett til å ta medisinske valg på vegne av sine barn, får de det til å høres ut som om det hele var snakk om en blindtarmsoperasjon. Og det er det selvfølgelig ikke. Det er snakk om å fjerne friskt vev fra et lite barns penis, uten at det har mulighet til å gi samtykke.

Og som det nye barneombudet Anne Lindboe sa, da hun forleden opptrådte på NRKs Sommeråpent, så er det ingen medisinske grunner til å omskjære barn i Norge. Og det at rituell omskjæring gjøres på sykehus, er på ingen måte noen garanti for at det er trygt for barna. Komplikasjoner skjer stadig.

Og barneombudet har mange høringsinstanser i ryggen. Legeforeningen og mange flere relevante høringsinstanser på områdene barn og medisin etc. går sterkt mot. Fullstendig liste over hvem det er som advarer mot rituell omskjæring av gutter, er lett tilgjengelig på nett.

Vi kan ikke tillate at noen barn vokser opp med et forbud mot forhud. Og religionsfrihet må selvsagt innebære at permanente kroppslige inngrep, i religioners navn barnet meget vel kan vokse opp til å ta avstand fra, er noe man bestemmer selv. Barn fødes perfekte, og det er voksnes ansvar å hegne om barnas integritet inntil de selv blir store nok treffe slike avgjørelser selv.

Noen ord som alltid kommer til tankene når jeg står overfor, ikke bare tilhengere av omskjæring, men alle religiøse fanatikere som, med bibelen eller koranen i hånd insisterer på ting med begrunnelse i religion, er Susan B. Anthony sine evige: «I distrust those people who know so well what God wants them to do, because I notice it always coincides with their own desires.»

Selv jødenes Maimonides, en jødisk doktor, rabbiner og filosof som levde på 1100-tallet, som er særlig kjent for det halakhiske verket Misjné Torá og boken De rådvilles lærer, en bok som forsøker å harmonisere jødedommen med vitenskap og aristotelisk filosofi, skal ha innrømmet at begrunnelsen for omskjæring var å sløve penis og dempe masturbasjon blant unge gutter.

Ikke-medisinsk begrunnet helsehjelp skal ikke prioriteres, tordnet Trond Egil Hansen hos Legeforeningen denne uken. Han advarte mot at et allerede presset norsk helsevesen skal bruke 13 millioner kroner årlig på omskjæring av guttebarn. Hvert år omskjæres 2000 guttebarn i Norge. Det er opplagt at det ikke kan gå på bekostning av noe annet, samme hva det måtte være.

Vi ser signaler fra Europa. Dommen som falt for i Køln litt siden var et sterkt og tydelig signal om at barnets integritet og selvbestemmelse over egen kropp, må veie tyngre enn hva foreldrene mener deres religiøse overbevisning dikterer. Det er forstemmende at regjeringen, i frykt for å skyve de jødiske og muslimske delene av befolkningen fra seg, er villig til å ofre forsvarsløse små guttebarns forhud og religionsfrihet på oppslutningens alter, i stedet for å gjøre det eneste riktige, som ville vært å hegne om deres rett til å bestemme over egen kropp.

Richard Dawkins sa det kanskje best da han sa at det ikke finnes noe som heter et «kristent barn», bare «barn av kristne foreldre». Når man hører frasen «kristent barn» eller «muslimsk barn» eller «protestantisk barn» eller «katolsk barn», burde det gå frysninger nedover enhver sin rygg.