Forbud mot omskjæring av gutter.

Omskjæring av guttebarn er et brudd med religionsfriheten og retten til å bestemme over egen kropp.

Det begynner etter hvert å bli et veletablert faktum at omskjæring av gutter ikke har noe medisinsk nytteverdi. Ingen nasjonale eller internasjonale legeforeninger går heller ut og anbefaler praksisen. Rådet for legeetikk sier om omskjæring av gutter at de er skeptiske til kirurgiske inngrep som ikke medfører medisinsk nytteverdi. De sier at det representerer et etisk dilemma å fjerne frisk vev fra noen som ikke kan samtykke. Og Sykepleierforbundets faglige etiske råd er enige. De også er mot omskjæring.

Man kan si det samme for mannlig omskjæring som Ayaan Hirsi Ali har hevdet angående kvinnelig omskjæring; om dette hadde skjedd med deler av kroppen som vises, hvis det for eksempel hadde handlet om å skjære bort en bit av øret eller nesen, da hadde ingen akseptert det. Man kan også si at dyr har bedre beskyttelse enn hva mennesker har i dette landet, hva gjelder merking av tilhørighet. Merking av dyr for rasetilhørighet ble forbudt ved lov om dyrevern fra 1974. Men merking av guttebarn for religionstilhørighet er fremdeles lovlig.

Dersom omskjæring av kvinner ansees som et lovstridig overgrep, og dersom vi til og med beskytter kjæledyrene våre mot mutilering, hvorfor er vi ikke villige til å gi små guttebarn den samme beskyttelsen?

I Tidsskrift for Den norske lægeforening står det følgende å lese: «Det er vist at omskjæring av nyfødte kan ha langvarige negative effekter som stress, hypersensitivitet overfor smerter senere i livet og negativ mor-barn-relasjon, og det bør derfor ikke forekomme.» (S. Vaage, 2002)

Forsvarerne av praksisen sier det handler om religionsfrihet. Men da må det være lov til å spørre; hvem sin religionsfrihet? Hvem sine rettigheter er det vi egentlig skal hegne om? Er hensynet foreldrene større og viktigere, enn hensynet til barnet?

Det er ingen selvfølge at en norsk gutt av muslimsk eller jødisk familie vil bekjenne seg til foreldrenes tro når han blir voksen. Omskjæring som går ut på å fjerne en kroppsdel uten samtykke, kan i en slik situasjon være et betydelig overgrep mot individets integritet og bestemmelsesrett over egen kropp. Foreldrerett gir ingen blankofullmakt overfor barnets kropp.

Da jeg sist foreslo å forby omskjæring av gutter under atten år overfor de organene det er naturlig for meg å få dem gjennom, ble jeg møtt med innvendinger som foreslo at de som var uenige, ikke hadde forstått hva forslaget gikk ut på. Innvendingene gikk på at dette var en 5000 år gammel tradisjon, og at det i kraft av det fortsatt burde være lovlig. Eller at det burde være lovlig siden omskjæring av gutter ikke er like dramatisk som omskjæring av jenter.

Men til de som måtte være enig har jeg kun en ting å si; dette er et spørsmål om religionsfrihet og selvbestemmelse over egen kropp. Da har vi ikke noe annet valg, enn å forby omskjæring av små guttebarn. Og det minste av to onder er fremdeles et onde.

Omskjæring strider mot FNs barnekonvensjon paragraf 14 og 24, som vektlegger hensynet til barnets beste og barnets rett til religionsfrihet. Da er det ytterst problematisk at politiske partier ikke tør ta et oppgjør med det etniske miljøet i Norge, som praktiserer en slik bestialsk tradisjon. Hvor mange gutter er vi villige til å ofre på det flerkulturelle alteret, kun så vi kan framstå som inkluderende og tolerante overfor det fremmedkulturelle Norge?

Jeg mener Norge er klar for en debatt rundt omskjæring av forsvarsløse guttebarn. Og at det naturlige utfallet må være et forbud mot omskjæring av gutter under atten år.

Publisert i Dagsavisen, 26.02.2010.

Advertisements