Venstresidens unnlatenhetssynd.

Hat er ingen ny oppfinnelse. Det hjertet er fylt av, renner munnen over med. Høyreekstremisme og hatefulle kommentarer i kommentarfeltene har sin naturlige årsak.

Sosialistisk Venstreparti sier at vi må ta et «oppgjør» med høyreekstreme holdninger på Facebook-siden sin. Norsk Folkehjelp mener det er «uansvarlig» av norske myndigheter å gi «hatet» fritt spillerom på nettet. Det man tenker på her er den nylig opprettede Facebook-siden hvor det har blitt skrevet en del hatefulle ytringer. Men hva er det de selv foreslår at Norge skal gjøre?

Facebook-siden til myndighetene er grei. Hvis man ikke vil at det skal være mulig å legge igjen hatefulle kommentarer, så kan det løses med et tastetrykk. Det er bare å sku av muligheten for folk å legge igjen kommentarer. Men hvordan tar vi egentlig et «oppgjør» med høyreekstremisme? Og er det egentlig holdningene som er det reelle problemet?

Psykotiske nettroll har ikke oppstått i et vakuum. Hatet i kommentarfeltene er ingen ny oppfinnelse. Det har alltid vært der. Det er nå bare kommet i digitalt format. Grunnen til at vi fortsatt har høyreekstreme holdninger, er ikke fordi det ikke har slått noen på venstresiden (eller i samfunnet for øvrig) å ta et «oppgjør» med dem før nå. Grunnen til at det finnes høyreekstreme holdninger og hatefulle ytringer der ute er at ikke alles liv er en dans på roser. Det hjertet er fylt av, renner munnen over med. Også når det gjelder hat. Sure liv skaper sure holdninger, rett og slett.

Det virker som at norsk venstreside er preget av en idétørke rundt hva man skal gjøre for å møte hatefulle ytringer på nett og høyreekstremisme, mens løsningen egentlig er ganske opplagt. Det holder ikke bare å «si fra» som jeg vet at mange i Sosialistisk Venstreparti og Norsk Folkehjelp er tilhenger av. Hva nå enn det betyr. Si fra til hvem? Og hva skal de gjøre med det? Du kan alltids slette kommentarene, men du kan ikke slette holdningene. De vil fortsatt være der.

Sure liv skaper sure holdninger. Skal man noen gang få bukt med nettroll må man gå til roten, og gjøre noe med hvorfor folk blir hatefulle i utgangspunktet. Høyreekstreme og hatefulle ytringer på nett er et produkt av sosial elendighet. At de høyrepopulistiske partienes oppslutning i Europa stiger hver gang kontinentet opplever økonomiske kriser og økt arbeidsledighet er neppe tilfeldig. Når livet strammer seg til blir kampen om beinet hardere; bokstavelig talt.

Så hvor er engasjementet? Jeg har levd tett på venstresiden i Trondheim i mange år, men jeg har aldri sett noen gjøre koblingen mellom hatefulle kommentarer på internett og lav eller ingen sosial kapital. Og i hvert fall ikke omsatt det til handling. Det virker ikke å være noe interesse for hva som får en helt normal person til å begynne å skrive hatefulle ytringer på internett i utgangspunktet. Det er alltid kun «si fra» – igjen; hva nå enn det betyr – og «ta til motmæle» som gjelder. Som om såkalte nettroll noensinne har vært mottakelig for innspill. Og det synes jeg er trist. For det tyder på at norsk venstreside enten ikke evner eller ønsker å gjøre noe med det som egentlig er problemet.

Så lenge de kan krangle med høyrepopulister, og *snakke* om hvor viktig det er å gjøre noe med hatet i kommentarfeltet, er alle fornøyde.

En kar på Twitter – hvor sparker de egentlig?

En jeg pratet med på Twitter forleden om hvor ulik reaksjonen har vært på Hans Rotmo sine tekster og tekstene Carpe Diem har laget, mente at forskjellen lå i hvor tekstene sparket. Carpe Diem sparket oppover, mente han, mens Rotmo sparket nedover. Og det var uakseptabelt. Dette var i forbindelse med utgivelsen av «Lett å være rebell i kjellerleiligheten din», men ble blant annet sett i lys av singelen «OK» fra 2008, hvor de rapper om å tenne på og brenne medlemmer av FpU. Ungdom som ikke har gjort noe annet enn å engasjere politisk og deltatt i demokratiet. I følge han handlet hatefulle ytringer på nettet om majoritetens hat mot minoriteten. Men da jeg spurte han om majoriteten virkelig hater minoritetene var svaret «nei». «Men haterne kommer fra majoriteten!».

Det så heller ikke ut som at han hadde reflektert noe særlig over hva slags posisjon «haterne» faktisk har i majoritetsbefolkningen. For de har absolutt ingen ledende posisjoner. Det er ingen som hører på dem. Og de nyter langt fra noen autoritet på noe som helst felt eller troverdighet i så måte. Og da er det et legitimt spørsmål om de som tilhører bunnsjiktet i majoritetsbefolkningen virkelig sparker «nedover» når de uttrykker seg hatefullt om minoriteter i kommentarfeltene. Særlig når de legger igjen kommentarer om velstående personer på toppen av kulturlivet som Carpe Diem.

Nei, hatefulle kommentarer på internett er ikke greit. Men det skader ikke å forsøke å forstå og se dette fenomenet i lys av hva som forårsaker det. Vi snakker ikke om ondskapsfulle mennesker her. Finnes det egentlig «ondskapsfulle» mennesker? Vi snakker ikke om fryktelige tyranner. Vi snakker om helt vanlige mennesker som av en eller annen grunn føler et behov for å la sinnet de bærer på komme til uttrykk på internett. Min påstand er at om gjør man noe med det sinnets utspring, så gjør man samtidig noe med hatet i kommentarfeltene.

Og *det* savner jeg fra Sosialistisk Venstreparti og Co.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s