Streiken til lærerne er uheldig.

Hvis skolelederne skal ha ansvaret for hvordan skolen drives og barnas læring, så må de også få ha det siste ordet i hvordan skolen ressurser blir brukt. Deriblant lærerne.

Skolen står overfor store utfordringer. De faglige resultatene er ikke gode nok. Frafallet er altfor høyt. Elevenes resultater påvirkes sterkt av familiebakgrunn og kjønn. Og kunnskapsløftet har ikke klart å utligne de sosiale ulikhetene i elevenes skoleresultater. Og nå er det stelt i stand krig mellom lærerne og skolelederne fordi skolelederne ønsker mer forutsigbarhet i hverdagen til å kunne planlegge hvordan å bruke skolens ressurser på en enda bedre måte. Er dette virkelig riktig måte å møte utfordringene på?

Konfrontasjonslinjen vi ser utvikle seg overfor de som er satt til å drive den brede, norske offentlige fellesskolen er foruroligende. Lærerne er ikke de eneste som fortjener tillit. Vi må ikke glemme at det er skolelederne som er satt til å drive og videreutvikle denne veldig viktige fellesarenaen, og at innsatsen deres kan heller ikke oversees. I stedet for en uforsonlig mistillit, og til tider krigersk retorikk, burde de mest aggressive lærerne begrave stridsøksen og innta en noe mer medgjørlig og mild tone og tilnærming overfor skolelederne.

Skoleledere må ha mulighet til å fordele oppgaver på en måte som gir best mulig læring på den enkelte skole. Hvilken skole er det vi vil ende opp med hvis de som er satt til å drive skolene ikke skal få lov til å ta avgjørelser som de mener at er nødvendige for ikke bare å skape en god skole, men videreutvikle den allerede gode skolen vi har i dag? Vi er i en veldig spesiell situasjon om de som er satt til å gjøre skolen enda bedre enn hva den er i dag ikke skal vises tillit nok til å ha myndighet til å ta nødvendige grep for å møte viktige utfordringer.

Er det egentlig noen egenart?

Jeg tror at det fortsatt er vanskelig for folk å forstå hva det er som skal være så veldig annerledes med læreryrket at det skal være utenkelig for dem å måtte sitte på skolen å rette prøver og forberede seg til undervisning. Det er greit nok at også læreryret har en egenart, det har de fleste yrker, men den er nok ikke større enn at også lærerne klarer å være på skolen i 7,5 time. Dessuten gir tilbudet fra partene fortsatt et stort rom for fleksibilitet. Det vil fremdeles være mulig for lærerne å jobbe mye én uke, og mindre en annen. Man blir ikke, slik enkelte frykter, «bundet» til pulten.

Om det ikke blir slik at skolelederne får gjennom ønsket om mer forutsigbarhet, samhandling og tilgjengelighet bør utfallet bli løsningen man har gått for i Oslo. Der har de valgt en mer skrittvis tilnærming for å finne et balansepunkt mellom frihet og forpliktelser for lærerne. Hvis lærerne i Oslo klarer det, så må også lærerne andresteder i landet klare det.

Førskolelærerne er de virkelige taperne.

Det er urimelig å kreve at førskolelærerne skal streike for arbeidstidsbestemmelser de selv bare kan se langt etter, for lærere som også har en lønn som førskolelærerne bare kan se langt etter. Langt over deres egen. I det aller minste bør førskolelærerne få lov til å slippe å bli tatt ut i streik. Særlig når det er slik at det betyr at de selv kommer dårligere ut økonomisk.

Det er lett å bli pinlig berørt når man hører lederen for Utdanningsforbundet si at de bevisst valgte ikke å føre oversikt over hva førskolelærerne stemte. Det spørs om førskolelærerne er så fornøyd med at ledelsen bevisst velger å se den andre veien mens deres egne medlemmer gir uttrykk for at de er fornøyd med forslaget til løsning, og ikke har lyst til å gå til streik for at de mye bedre betalte lærerne skal få enda mer.

Men ikke for det. Lederen for Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, har innrømmet at det er grunn til å tro at det blant førskolelærerne var flertall for meklers og partenes forslag til løsning.

Vet ikke profesjonsutøvere best?

Det er ikke til å skyve under teppet at de som utøver yrket har peiling på hva de snakker om. Men derfra til å overlate styringen av skolen til dem, er det en lang vei å gå. Og det er slett ikke opplagt at det er den rette veien gå heller. For, ja, de er profesjonsutøvere, og kan sakene sine. Men på samme måte som at du ikke vil inne deg i at gartneren bestemmer hvordan hagen sin skal se ut, eller at det er frisøren som skal bestemme hvordan du skal se klippe deg, så er det ikke lærerne som skal bestemme hvordan skolene skal styres. Vi har egne folk til det. De kalles «skoleledere». Og de styrer etter det mandatet de har fått fra de folkevalgte.

Lønn og status vil øke rekrutteringen.

Det er ikke arbeidstidsbestemmelser som først og fremst vil øke rekrutteringen til læreryrket, men lønn. Lønn er også det som mest vil rette opp den skjeve kjønnsbalansen i skolen. Skolen står overfor helt andre utfordringer enn upopulære arbeidstidsbestemmelser. Med penger følger status. Og med penger og status, samt klare kompetansekrav, kommer flere mannlige søkere. I det lengre løp ville det borget bedre for lærerne om de sloss for lønn og kompetanseheving, enn om de brukte tiden sin på å motarbeide skolelederne.

Lærerne vil dessuten få mye mer igjen for å kjempe for bedre arbeidsvilkår på arbeidsplassen, enn å sloss for å få lov til å tilbringe enda mer tid bort fra den. Det er få mannlige lærere, og de blir stadig færre. Frykten er at lærer yrket skal bli et rent kvinneyrke. Kampen for økt lønn og økt status er langt viktigere for læreryrket enn kampen mot å måtte være på jobb 7,5 t i uken.

Det er lett å forstå at lærerne fortsatt har lyst til å disponere store deler av arbeidsuken sin selv. Hvem har vel ikke lyst til det? For vanlig folk i annet arbeid hører det uvirkelig ut. Men det kan ikke gå på bekostning av hva man er satt til å gjøre. Det er lett å forstå lærernes frustrasjon, og det er lett å føle med dem når de nå kanskje må gi slipp på denne goden; men også de må tilpasse seg kravene arbeidet gir.

For mye administrasjon, internasjonal undersøkelse og faste rammer.

En internasjonal undersøkelse blant ungdomsskolelærerne gjengitt på Aftenpostens nettsider tidligere i sommer viste at norske lærere i ungdomsskolen bruker absolutt færrest timer i uken på undervisning i OECD-området. Undersøkelsen viste også at norske ungdomsskolelærere oppgir selv å jobbe tre timer mindre enn hva de blir betalt for, noe som kan være en indikasjon på at de faktisk trenger fastere rammer, slik skolelederne har tatt til ordet for. Undersøkelsen viser også at lærene ikke bruker like mye tid på administrasjon slik mange har vært opptatt av.

I disse VM-tider er det nærliggende å sammenligne lærerkorpset med spillere på et fotballag. Et stjernelag! Hvis man skal bli best i verden, må man sikte mot stjernene. Og da må spillerne på banen må ha tillit til at treneren gjør det som er best for dem. Det kan virke meningsløst for en fotballspiller som bare ønsker å score mål og vinne kamper å måtte løpe rundt med pulsklokke og GPS-sender som skal måle hvor og hvor langt han løper i løpet av hver fotballkamp. Men det er det som kreves for å bli best.

Skoleeiernes ønske om mer kontroll er ikke et uttrykk for mistillit, men et ønske om å levere en enda bedre skole enn det vi har i dag. Slik som spillerne på banen må ha tillit til treneren på benken, må lærerne i klasserommet har tillit til at skoleeierne gjør det de kan for å levere best mulig resultater til barna, foreldende og samfunnet som til syvende og sist skolen er for.

Er Ragnhild Lied riktig person?

Det er nok mange som vil mene at det er rart at det er samme person som anbefalte lærerne å gå for forslaget, og som sa at de ikke hadde noen ting å tjene på å streike, som nå skal lede lærerne gjennom en streik. Også blant lærerne er det nok mange som synes at det er rart. Selv sier hun at de nok undervurderte kraften i mistilliten blant lærerne. Men det er noe hun og de andre i ledelsen burde ha funnet ut av på forhånd.

Det spørs hvor god støtten til lærerne er når ferien er over og foreldre er nødt til å organisere barnepass. Hvor mye plunder i hverdagen kommer foreldrene til å tolerere? Det er lett å støtte steikende lærere så lenge at det ikke er for ubeleilig. De neste dagene fram mot skolestart vil vise hvor mye støtte lærerkorpset egentlig har i den norske befolkningen.

Advertisements

2 thoughts on “Streiken til lærerne er uheldig.

  1. Takk for et nyansert og velbegrunnet motinnlegg.
    Hvorfor vi lærere streiker er mye større enn 7,5 t arbeidsdag, la oss kalle det «dråpen som får begeret til å flyte over» og det punktet media har hauset opp.
    Så hvorfor er dette denne dråpen? Hvorfor skal en tariffbestemt avtale om kjernetid og bruk av hjemmekontor år foran andre bedrifter, bedrifter som i større og større grad følger etter, fjernes? Den fungerer! Med fleksible løsninger hos arbeidsgiver så blir også arbeidstaker mer fleksibel. Vi teller ikke timer, vi sørger for å få jobben gjort, også når vi jobber 60 timer i uka og sitter til 2 på natta for å få vurderinger og karakterer ferdige til fristen, samtidig som vi skal planlegge undervisningstid. Med denne fleksible løsningen legger jeg også tannlege-, legetimer, og ev andre ting mtp egne barn til tider hvor jeg ikke har undervisning, og da også helst etter skoletid. Dette sparer kommunen penger på siden det ikke er behov for vikar.

    Det er mange andre grunner til at vi går i streik, og en er måten ledelsen får styringsrett over tida vår. I dag vet jeg at om skolen trenger vikar og jeg sier ok til å ta denne timen fordi jeg har ledig time mellom egne undervisningstimer, så kan jeg få tatt igjen det «tapte» – dvs tiden til for og etterarbeid når skoledagen er over. De timene jeg disponerer selv, enten jeg blir sittende på skolen eller drar hjem. I den nye avtalen ser det ut til at disse timene vil bli fullbooket av enda flere møter. Da må jeg bruke restpotten som skal gå til vurderingsarbeid «hjemme» (noen helger tilbringes faktisk på skolen og ikke hjemme) til å gjøre «forefallende oppgaver» dvs planlegge undervisning, føre fravær etc.

    En annen grunn er tid til elevene. Med en skoletime på 45 minutter, minus 5 min i oppstart, 5 min til avslutning så kan du jo regne ut hvor mange minutter vi har til å følge opp hver elev i en klasse på 30 elever, til å motivere den eleven som helst vil være et annet sted, til å pushe den eleven som egentlig kan mye, men ikke «gidder», til å tilpasse nivået til eleven – h*n som kan alt/h*n som fortsatt ikke kan klokka/lese/ikke snakker flytende norsk osv. De er der alle sammen, samtidig, i klasserommet. For ikke å snakke om at vi skal ha tid til å ha faglig gjennomgang og forklaringer, sjekke at stoffet vi jobber med er forstått uten at det er i en prøvesituasjon. Tid til å bygge sosiale relasjoner med elevene slik at de føler seg sett og likt. Jeg skal megle mellom de som krangler, følge opp såkalte 9a3 saker – psykososiale forhold, f,eks, elever som mistrives, mobbes eller er mobberen, sliter med seg selv og eller hjemmeforhold. Jeg skal ha tid til å finne ut om det er grunn til alvorlig bekymring og ev. barnevernsmelding. Jeg skal kunne si noe om læringsutbytte til eleven: Bør eleven testes for læringsutfordringer – som hukommelse/dysleksi/psykiske lidelser?

    Jeg trenger tid til å forberede tilpasningene – de er ikke i læreboka. Det får jeg ikke gjort når jeg må steppe inn som vikar eller sitte på et møte. Og ja, vi kan med godt samarbeid utvikle noen felles strategier og tilpasninger, men det er ikke sikkert de passer til elevene mine, med h*n som bare vil lese/snakke/skrive om kongefamilien pga autismespekterforstyrrelser.
    Jeg trenger tid til å skrive rapporter, loggføre hendelser, følge opp elevenes rettigheter til utredning, ekstra møter med foresatte/PPU/BUP og ledelsen for at eleven skal få det h*n trenger og har krav på.

    Så langt ser jeg ikke en skoleledelse, langt mindre KS, som bruker fellestida på det lærerne faktisk trenger, for ledelsen sliter med at de skal spare penger og utnytte de få ressursene de har maksimalt, dette går på bekostning av både de ansatte og elvene. Derfor streiker jeg.

  2. I dag kom en av elevene mine på videregående til meg og sa: «Det er jo dumt at skolestarten vår rammes av streik, men jeg håper at motparten deres skjønner poenget snart. Jeg så jo hvordan du fløy i hele fjor for å rekke over alt. Eneste muligheten din vil være er å rette i klasserommet mens vi jobber, og da får jo ikke vi undervisning.» Jeg vil gi mine elever undervisning. Derfor streiker jeg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s