Storkjefta, unge muslimske menn.

Betyr demonstrasjonen utenfor den amerikanske ambassaden at jeg kan stille meg opp utenfor den pakistanske ambassaden å pepre den med råtne egg for alt det fæle som skjer i Pakistan?

Steining av uskyldige småjenter for ikke å ha gjort noe annet enn å forelske seg i noen utenfor storfamilien er langt verre enn hva noen agiterende filmskapere kan gjøre, og burde fornærme alle menneskene på jorda (ikke bare de av én bestemt tro) mye mer enn Innocence of Muslims. Likevel ser vi ingen illsinte demonstranter sette den pakistanske ambassaden i brann for å huse et folk som gjør langt verre ting enn å lage en smålig og agiterende Muhammed-film.

Dersom det finnes noen som ikke er helt innforstått med hvor bakstreversk f.eks. Pakistan er, så er det bare å se på forrige lørdags kunngjøring fra den pakistanske jernbaneministeren, Ghulam Ahmed Bilour, hvor han utlovte en dusør på 100.000 dollar til den som greier å ta livet av mannen som står bak filmen Innocence of Muslims. En minister! Er det noen som klarer å se for seg Marit Arnstad gå ut og utlove en dusør på et par hundre tusen kroner til den som greier å ta livet av nyateisten Richard Dawkins for gudsbespottelse?

I mellomtiden raser muslimsk ugress i gatene utenfor den amerikanske ambassaden i Oslo og roper «Viva Osama bin Laden» til stor irritasjon for langt mer moderate muslimske krefter nede på Youngstorget, hvor 6000 sist helg hadde samlet seg for en fredelig demonstrasjon. Hvis verden virkelig trenger en ny Osama bin Laden, slik Ubaydullah Hussain hevdet under demonstrasjonen forrige fredag utenfor den amerikanske ambassaden, før han fulgte opp med å si at straffen for å håne islam er døden, er det nok mange som tenker at verden også kan trenge et nytt korstog. Heldigvis er det nok sekulære krefter blant oss til å gjøre begge deler fullstendig unødvendig.

Det er også mye som tyder på at de hatefulle menneskene som presset seg opp foran den amerikanske ambassaden for å spre religiøs dårskap er de samme menneskene som inngår i den norske islamistgruppen Ansar al-Sunna, som i august i år sendte ut et trusselbrev hvor de advarte mot et «11. september eller større angrep enn 22. juli» på norsk jord, dersom Norge ikke trekker seg ut av Afghanistan. Brevet gikk ut til en rekke politikere og redaksjoner, og ble raskt gjenstand for etterforskning hos PST, ifølge VG.

De unge, sinte muslimske mennene burde prise seg lykkelige over å få være i Norge. De som kommer til Norge skal vite at det er en pakkeløsning; frihet og trygghet kommer med forpliktelser, og velferd kommer med krav om likestilling, demokrati og ytringsfrihet. Vårt samfunn og vår velferd betyr at våre verdier aksepteres og respekteres. Gjør de ikke det er det bare å reise til et land som drives av andre prinsipper enn av de sunne, grunnleggende demokratiske prinsippene som gjelder i Norge.

Ytringsfrihet.

På spørsmål sist helg om hva han tenker om Tybring-Gjedde sin kritikk valgte Fabian Stang å sitere Voltaire med å si; «Jeg vil inntil døden forsvare hans rett til å være uenig med meg.» før han la til; «Jeg vil i alle sammenhenger hegne om Tybring-Gjeddes rett til å komme med sine meninger, og skulle ønske han utviste samme raushet overfor meg.». Men en begynner jo å lure hvor denne rausheten overfor skaperen av Innocence of Muslims er når Oslo-ordføreren stiller opp på en markering mot å harselere med profeten Mohammed. Fabian Stang har valgt å støtte dem som krever total selvsensur for å hindre krenkelse, og dermed tatt feil side i en viktig kulturkamp.

Men er egentlig Fabian Stang en innvandrernes og de fremmedes venn? Nei, skal vi tro han selv. Selv om han antagelig ville svart «Absolutt!» dersom noen hadde stilt han spørsmålet. Ikke at det har noe med denne saken å gjøre, men jeg vil tippe at det er mange av de som møtte opp på Youngstorget forrige helg som fremdeles husker hva Fabian Stang sa om asylsøkere uten ID-papirer i oktober i fjor, i forbindelse med overfallsvoldtektene som plaget hovedstaden. Da sa Oslo-ordføreren nemlig at når man kommer til Norge uten ID-papirer bør man rett inn på lukket mottak slik at norske myndigheter raskt kan utrede bakgrunnen din, og høstet sterkt kritikk fra blant annet Antirasistisk Senters Kari Helene Partapuoli som mente at Oslo-ordføreren brøt med sentrale rettsprinsipper.

Min personlige mening er at Innocence of Muslims var unødvendig. Men samtidig har jeg alltid ment at behovet for å publisere noe øker i takt med presset for å forby det. Dessuten kan det ikke være forbudt å være idiot. Å la være å si hva man oppriktig mener i frykt for at religiøse ekstremister, eller moderate troende for den saks skyld, skal bli støtt, er å gjøre knefall for religiøs dogmatisme og fanatisme. Da får heller vulgærmuslimenes klagesang runge over oss mens vi forsøker å snakke dem til fornuft.

Påstanden om at muslimske ledere har et poeng når de påpeker det de selv mener er en vestlig dobbeltmoral ved at den britiske hertuginnens pupper sensureres, mens karikaturer av en naken Muhammed ikke blir sensurert, er ingen unnskyldning for den muslimske verden å gå fra konseptene og oppføre seg dårlig. For selv om hertuginnens pupper sensureres er det ingen i vesten som stormer ambassader og setter biler i brann for å likevel publisere de. Den muslimske delen av verden har en lang vei å gå får de møter de kravene vesten forsøker å etterstrebe.

Dessuten er grunnen til at bildene av den britiske hertuginnens pupper sensureres hverken at hun er en britisk hertuginne eller at det er pupper som avbildes, men snarere av hensyn til individets privatliv. Og hensynet til privatlivet står meget sterkt i Frankrike, så det er kanskje ikke så rart at William og Kates advokater vant gjennom i rettsapparatet og fikk stanset dem.

Man kan ikke behandle grupper som lettere lar seg støte noe annerledes enn hvordan man ville behandlet noen andre. Hvis folk mener seg krenket i sin tro og mener at lover er blitt brutt, og vi lever i en rettsstat der lovene må etterleves, må man gå til domstolen. De eneste som har ansvaret for volden som nå utbrer seg nede i Midtøsten er muslimene selv. Som Andreas Masvie helt riktig siterte Voltaire på i et innlegg 19. september i Aftenposten, så er det bare å spørre seg selv hvem man ikke tør kritisere, dersom en lurer på hvem det er som er ens herre.

Ingenting å hisse seg opp over.

Mens muslimene utenfor den amerikanske ambassaden i Oslo og nede i Midtøsten har vært travelt opptatt med å gi skaperen bak Innocence of Muslims mye rett i sin kritikk, spurte Erlend Loe i en kronikk i Aftenposten torsdag om ikke ytringer bør ha en viss kvalitet før de kan ha reell injurierende kraft. Hvem blir egentlig fornærmet dersom en liten unge kommer og sier «du er en promp!» eller noe annet obskønt? Filmen er så barnslig og dum at det omtrent tilsvarer å bli geipet til av et bortskjemt og ufordragelig barn.

Ikke at et ville hatt noe å si dersom den var av like god kvalitet som f.eks. Life Of Brian, som i sin tid fikk kristne til å steile på en slik måte at det for all ettertid har blitt stående igjen som en bekreftelse på at kristne autoriteter var (og muligens fremdeles er) i utakt med vanlig folk. Filmens dårlige kvalitet unnskylder ikke de voldsomme protestene, og reaksjonene tatt i betraktning kan det virke som om den muslimske delen av verden nettopp trenger en Life of Brian-produksjon. En film som på en god måte kan sette skapet på plass, og vise at islams syn på f.eks. kvinner, likestilling, samfunnssett, etc. hører hjemme i en svunnen tid.

Ubehjelpelige antirasister.

Også i dag, lørdag, var det demonstrasjoner i Oslo. Denne gangen utenfor Stortinget. Én i regi av SIAN, som hadde en markering mot demonstrasjonene i Midtøsten. Og én i regi av Anti-NDL og Nye SOS Rasisme, som hadde en markering mot SIAN. De som fikk med seg Anti-NDL og Nye SOS Rasisme sin oppførsel i media fikk se vanskelig ungdom mer interessert i å kjekle med politiet, hvor flere ble lagt i jern, enn faktisk å gjennomføre en ordentlig markering og sende et tydelig budskap. Det er både trist og leit (og ikke minst skadelig) for det antirasistiske arbeidet å bli koblet til slike elementer.

Islamsk Råd Norge.

Islamsk Råd Norge sin generalsekretær Mehtab Afsar spurte i et intervju i Dagsavisen den 20. september, altså dagen før og i forbindelse med demonstrasjonen på Youngstorget, om det er demokratisk å tråkke på andre mennesker. Spørsmålet er like absurd som det bygger på feil premisser. Poenget er at demokratiet gir rom for ytringer som av andre kan oppleve som krenkende. Uten ville ikke meningsmangfold kunne eksistert. Demokratiet er avhengig av at den enkelte selv kan bestemme hva en ønsker å ytre. Og med det følger det følger naturlig at man ikke kan tillate ulike samfunnsgrupper å legge føringer for hva som er akseptabelt å ytre.

Inkludert sjikanering av profeten til muslimene.

Reklamer

One thought on “Storkjefta, unge muslimske menn.

  1. Fantastisk bra artikkel, du skriver blandt annet:
    «De som kommer til Norge skal vite at det er en pakkeløsning; frihet og trygghet kommer med forpliktelser, og velferd kommer med krav om likestilling, demokrati og ytringsfrihet.»

    Ja dette burde vært praksis, skulle bare mangle.
    Men islam er unntatt dette, da de fleste styrende i vårt samfunn sier at islam betyr fred.
    Islam betyr ikke fred, det betyr underkastelse, men islam klokker seg som en religion, men er i virkeligheten et politisk/religiøst system, som vil styre alt i livet ditt.
    Det at våre folkevalgte, vår kulturelite, samt våre institusjoner og utdanningsiinstitusjoner som har sagt at islam er bedre en kristendom og ateisme, og da slipper muslimer unna med alt som skulle vært en selvfølge.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s