Tiggerfolk i Tigerstaden.

Aksjonen utenfor Sofienberg kirke har vært en PR-katastrofe. Hvem trenger fiender når man har venner som foreningen Folk er folk?

Alle veier fører til romfolket i Oslo om dagen. Det er i hvert fall følelsen en lett kan sitte igjen med, etter at alle journalistene har vært på romsafari.

Det er liten tvil om at teltleiren utenfor Sofienberg kirke, og nyheten om at 68 av 69 rumenske tiggere politiet sjekket en sommerdag i juni hadde kriminelt rulleblad, kun bidrar til å sementere det allerede dårlige inntrykket mange nordmenn har av rumenere, og at rumenerne gjør seg selv en bjørnetjeneste når de demoniserer politiet, og kaller dem rasister.

Ingen som har kjent hverdagsrasismen på kroppen, mennesker som er blitt kalt «muslimhore» f.eks. på vei til butikken, vil kunne være enig i at det er rasisme det rumenerne opplever, når de blir forhindret fra å sove, forsøple og gjøre sitt fornødende på offentlig sted. Politiet håndhever kun de reglene de er satt til å forvalte gjennom politiloven, og er avhengig av tillit i befolkningen.

Nå viser også en undersøkelse gjengitt av flere norske nettaviser at 74 prosent av oss ønsker et tiggerforbud. Jeg er noe usikker på hvor dette tallet har ligget tidligere, men dersom jeg husker riktig, lå vel dette tallet under femti, allerede i mai, i forbindelse med at Høyre vedtok et tiggerforbud på sitt landsmøte.

Når såpass mange viser seg å være tatt for straffbare forhold, er det lett å forstå at de som bor i området rundt romfolkets teltleir føler seg utsatt. Ingen ønsker å bo rett ved et arnested for kriminelle, og ingen skal være nødt til å føle seg utrygge i sine egne nabolag. At politiet har et sterkt nærvær, og er bekymret over situasjonen, er også lett å forstå, tatt situasjonen i betraktning.

Reaksjonene fra naboene rundt teltleiren utenfor Sofienberg kirke har vært mange. Men én nådde forsidene på mange nettaviser, etter at hun postet en bønn om hjelp på Facebook-siden til Oslo-ordfører Fabian Stang om å rydde opp. Der forteller den bekymrede naboen om rumenere som forsyner seg med møbler, materialer og alt annet som ikke er «låst fast». Og hun får mye støtte.

Ingen vil ha romfolk romsterende i søppelkassen sin flere ganger om dagen.

Det svekker tilliten til ordensmakten, og til syvende og sist også politikerne, når politiet ikke gis instrumentene de etterspør for å håndheve reglene de er satt til å forvalte. Skjer ikke tilpasninger slik at det muliggjør for politiet å håndheve reglene, vil det over tid være grunn til å snakke om systemsvikt.

Bjønnulv Evenruds krav til myndighetene, talspersonen for foreningen Folk er Folk, om at romfolket må få garantier om at de ikke lenger vil bli trakassert av politiet, før de kan avvikle aksjonen sin, møtte naturlig nok liten forståelse tirsdag. Men mange spisser nok likevel ørene når foreningen skal legge fram «dokumentasjon» på et varslet møte, førstkommende mandag.

Hvis å flytte leiren fra Sofienberg til Årvoll er svaret, hva er da spørsmålet? Det gikk ikke engang én time etter at Vanessa Quintavalle, som er leder for prosjektet med å opprette et ridesenter på tomten, var kommet på banen, fredag, med et alternativ, før de første signalene fra vantro naboer kom.

Lederen for bydelsutvalget i Bydel Bjerke, som omfatter området romfolket nå flytter til, Steinar Arnesen, trodde leiren ville bli tatt i mot med stor utrygghet av beboerne, og fikk rett. Beboerne på Årvoll er minst like urolig som beboerne rundt Sofienberg kirke. Han er også nøye med å poengtere at denne nye tomten hverken er regulert for camping eller boligformål.

Å flytte teltleiren til romfolket fra Sofienberg til Årvoll, flytter bare problemet fra én bydel til en annen. Og det at tomten på Årvoll også er en omstridt tomt i utgangspunktet, gjør ikke situasjonen noe bedre. Hverken for Quintavalle sitt forhold til naboene, byen, eller romfolket.

Vanessa Quintavalle har gjort en allerede betent situasjon enda verre. Og man kan bare spekulere i hvor hennes omtanke overfor naboene har vært. I beste fall kan man si at hun er lite fintfølende overfor beboerne på Årvoll, og tatt lite hensyn til at det er mange barnefamilier. I verste fall kan man mistenke henne for å bruke romfolkets situasjon som et ledd i en smålig nabokrangel.

Det er et åpent spørsmål hvor mye mer romfolket tåler, før situasjonen deres tvinger fram en løsning som ikke gagner dem. Og da snakker vi naturlig nok om et forbud mot tigging. Jeg er ikke tilhenger av et forbud mot tigging. I hvert fall ikke et generelt et. Samtidig kan det ikke fortsette sånn som nå.

Dette er hverken flyktninger eller asylsøkere. Kommer man til Norge må man klare seg selv. Enten ved at man bor hos venner eller familie. Eller ved at man leier plass på en campingplass, bor på hotell eller herberge. Løsningen over tid er uansett tettere europeisk integrasjon og fattigdomsbekjempelse på stedene de kommer fra, og ikke tiggerleire i hovedstaden.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s