Peniskuttere, hvilken rett har dere?

Det spiller ingen rolle om du ikke praktiserer rituell omskjæring selv. Er du blant dem som ikke støtter et forbud, og som i stedet tenker at vi må vise forståelse for andre kulturer, har du bokstavelig talt mange barn på samvittigheten.

Si at du er i mot omskjæring av gutter, og at du støtter et forbud, og enkelte vil se på deg som om du nettopp hadde sagt at både jøder og muslimer lukter vondt. Si at du er i mot omskjæring av gutter, og at du støtter et forbud, og enkelte vil se på deg som om du nettopp hadde benektet Holocaust.

Det er lett å forstå ønsket om å få fortsette en praksis man har holdt på med i flere tusen år. Men at man har en lang tradisjon alene å vise til er ikke nok. Skal man unødvendig skjære i et lite barn, må man kunne vise til noe annet enn at man har holdt på med det i tusenvis av år. Sannheten er at det ikke finnes noe som kan legitimere det overgrepet det er å omskjære et barn.

Det burde heller ikke være nødvendig å måtte forklare noen at de ikke har lov til å skjære i kroppen til et nyfødt guttebarn. Og hvor går egentlig grensen? Den ubehagelige sannheten for alle som forsvarer omskjæring av gutter, er at alle argumentene deres også kunne vært ført som et forsvar for tatovering av barn. Noe tilhengerne av omskjæring ironisk nok ikke har noen problemer med å se at ville vært uakseptabelt.

Det er et paradoks at mange av de som påstår at omskjæring er et krav for å kunne kalle seg jøde eller muslim, ikke på samme måte er villig til å akseptere påstanden om at jøder og muslimer som ikke har latt seg omskjære, ikke er ordentlige jøder eller muslimer. Det er inkonsekvent, og viser at selv de hardeste tilhengerne av omskjæring ser at det ikke er et holdbart argument.

Når tilhengerne av omskjæring snakker om foreldres rett til å ta medisinske valg på vegne av sine barn, får de det til å høres ut som om det hele var snakk om en blindtarmsoperasjon. Og det er det selvfølgelig ikke. Det er snakk om å fjerne friskt vev fra et lite barns penis, uten at det har mulighet til å gi samtykke.

Og som det nye barneombudet Anne Lindboe sa, da hun forleden opptrådte på NRKs Sommeråpent, så er det ingen medisinske grunner til å omskjære barn i Norge. Og det at rituell omskjæring gjøres på sykehus, er på ingen måte noen garanti for at det er trygt for barna. Komplikasjoner skjer stadig.

Og barneombudet har mange høringsinstanser i ryggen. Legeforeningen og mange flere relevante høringsinstanser på områdene barn og medisin etc. går sterkt mot. Fullstendig liste over hvem det er som advarer mot rituell omskjæring av gutter, er lett tilgjengelig på nett.

Vi kan ikke tillate at noen barn vokser opp med et forbud mot forhud. Og religionsfrihet må selvsagt innebære at permanente kroppslige inngrep, i religioners navn barnet meget vel kan vokse opp til å ta avstand fra, er noe man bestemmer selv. Barn fødes perfekte, og det er voksnes ansvar å hegne om barnas integritet inntil de selv blir store nok treffe slike avgjørelser selv.

Noen ord som alltid kommer til tankene når jeg står overfor, ikke bare tilhengere av omskjæring, men alle religiøse fanatikere som, med bibelen eller koranen i hånd insisterer på ting med begrunnelse i religion, er Susan B. Anthony sine evige: «I distrust those people who know so well what God wants them to do, because I notice it always coincides with their own desires.»

Selv jødenes Maimonides, en jødisk doktor, rabbiner og filosof som levde på 1100-tallet, som er særlig kjent for det halakhiske verket Misjné Torá og boken De rådvilles lærer, en bok som forsøker å harmonisere jødedommen med vitenskap og aristotelisk filosofi, skal ha innrømmet at begrunnelsen for omskjæring var å sløve penis og dempe masturbasjon blant unge gutter.

Ikke-medisinsk begrunnet helsehjelp skal ikke prioriteres, tordnet Trond Egil Hansen hos Legeforeningen denne uken. Han advarte mot at et allerede presset norsk helsevesen skal bruke 13 millioner kroner årlig på omskjæring av guttebarn. Hvert år omskjæres 2000 guttebarn i Norge. Det er opplagt at det ikke kan gå på bekostning av noe annet, samme hva det måtte være.

Vi ser signaler fra Europa. Dommen som falt for i Køln litt siden var et sterkt og tydelig signal om at barnets integritet og selvbestemmelse over egen kropp, må veie tyngre enn hva foreldrene mener deres religiøse overbevisning dikterer. Det er forstemmende at regjeringen, i frykt for å skyve de jødiske og muslimske delene av befolkningen fra seg, er villig til å ofre forsvarsløse små guttebarns forhud og religionsfrihet på oppslutningens alter, i stedet for å gjøre det eneste riktige, som ville vært å hegne om deres rett til å bestemme over egen kropp.

Richard Dawkins sa det kanskje best da han sa at det ikke finnes noe som heter et «kristent barn», bare «barn av kristne foreldre». Når man hører frasen «kristent barn» eller «muslimsk barn» eller «protestantisk barn» eller «katolsk barn», burde det gå frysninger nedover enhver sin rygg.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s